Flyprosjektet
Foto: Regin Hjertholm, Svein Ove Kirkhorn, Bjørn-Eivind Årtun Musikk: Nils petter Molvær
IDÉEN OG DRØMMEN om å fly har eksistert siden tidenes morgen i myter, religion, kunst og vitenskap. Kanskje fordi vi rent fysisk ikke kan fly, har idéen om det sterk symbolsk og psykologisk betydning. For noen er svevet angstskapende, for andre tegn på den største frihet. Å fly er noe vi mennesker ikke kan, men likefullt gjør gang på gang.
1997 Sauda Kunstlag/Saudefaldene
1997 Østfold Kunstnersenter, Fredrikstad
1998 Tromsø Kunstforening
1998 Stavanger Kunstforening
1998 Bergen Kunstforening
2002 “Jesus_c_odd_size” Hotell Pro Forma, Galleri Nikolaikirken, København
2012 Grieghallen, Bergen
Innkjøpt av Sauda kommune
Innkjøpt av Museet for Fotokunst, Odense, Danmark
Utsmykning Indre Sogn Psykiatrisenter, Sogndal
å
styrte rase tumle drive suse sveve stige
I VÅR SKILDRING av folk i lufta vil vi vise ulike menneskelige stemninger og kvaliteter. Vi leter etter maskefall, at det frie svevet bringer modellen nærmere det rent eksistensielle. Publikum inviteres til en opplevelse og gjenkjennelse av egne drømmer og erfaringer. I fallets øyeblikk avsløres noe av vårt ærlige innerste. Fotografiets store styrke er dets evne til å fange og holde på slike øyeblikk.
NOE AV KJERNEN i prosjektet er å kunne fotografere ekte svev. Vi avbilder de forskjellige personene i klær fra deres egen garderobe og søker deres umiddelbare reaksjon på å falle gjennom lufta. Derfor bruker vi amatørmodeller i motsetning til skuespillere og akrobater. Arbeidsformen er tett og spontan, med klare paralleller til improvisasjon.
UTSTILLINGSROMMET er mørkt og fyllt med store lysende bilder og musikk. Lyden og bildene utfyller og forsterker hverandre. Besøkende vandrer i et meditativt rom adskilt fra verden utenfor.
Utstillingen er støttet av: Norsk Kulturråd, Norsk Kassettavgiftsfond, Norsk Fotografisk Fond, Bergen Kommune. Produsert hos BIT teatergarasjen
Stavanger Aftenblad
Drømmen om å fly
Utstilling tavanger Kunstforening Fotografi. T.o.m. 26. april
Regin Hjertholm, Svein Ove Kirkhorn, Bjørn-Eivind Årtun
Trond Borgen
Det gikk ikke så bra for Ikaros. Hans ungdommelige overmot brakte ham for nær solen, voksen på vingene smeltet, og han falt i havet og druknet. Ikaros’ fall er kanskje det mest poetiske fallet i menneskehetens mentale historie. Den gamle greske myten rommer drømmen om å fly, om å kunne sveve fritt, løst fra tyngdelovens tvangstrøye. Det er den store friheten, som en absolutt størrelse i menneskets opplevelsesregister – og som en metafysisk erfaring, hvor mennesket spennes mellom himmel og jord i et dristig sprang.
Men vår mytiske arv rommer mer: Her er også Lucifer, engelen som gjorde opprør mot Gud i himmelen, og som ble styrtet til jorden sammen med én tredjedel av himmelens engleskare. Det var et fall med fatale konsekvenser for mennesket – med ondskapen og fristelsen var det frie fallet ikke lenger fritt, men bundet til evig pine og fortapelse.
Ikaros’ frihetstrang og Lucifers lenker – her er menneskets metafysiske motpoler, begge uttrykt i svev og fall. Når Regin Hjertholm, Svein Ove Kirkhorn og Bjørn-Eivind Årtun nærmer seg denne problematikken i store fotografier, men musikk av Nils Petter Molvær, er det nettopp dette veldige spennet de spiller ut i hovedsalen i Stavanger Kunstforening. Dette er en billedverden du trer inn i, rent fysisk og konkret: Salen er helt nedblendet, og de monumentale fotografiene av svevende og fallende mennesker, dramatisk opplyst av spotlights, henger fritt i rommet, som et mentalt landskap, eller en labyrint som du selv må finne veien gjennom. Dette er en svært intelligent og poengtert bruk av det fotografiske mediet, med en visuell og idémessig kraft som gjør utstillingen til en enestående flott opplevelse.
På ett plan er dramatikken her svært teatralsk: Scenografi og regi er nøye planlagt og iverksatt; og de enkelte motivene rommer ofte et drama lik det vi finner i barokkens maleri, eller i opera. På et annet plan er dramatikken fundamentalt eksistensiell: Disse bildene handler ikke minst om menneskets plass i universet, om dets selvforståelse og muligheter til selvrealisering. Derfor spenner de vidt, fra ekstasens grensesprengende opplevelse av det som ligger utenfor Selvet, til fallets ubønnhørlige tap av frihet.
Rent teknisk har disse fotografiene representert store utfordringer, med nitid planlegging og utforsking av lys og skygge, av forholdet mellom statiske elementer og bevegelse og av forholdet mellom forgrunn og bakgrunn. Det virker derfor nærmest utrolig at bildene ikke er datamanipulert – de er faktisk eksponert på stedet, med de mulighetene for autentisk, i motsetning til syntetisk, uttrykk som dermed åpner seg. Noe av det som imponerer mest, er denne raffinerte balansen mellom det umiddelbare og det kontrollerte.
Underfundighet veksler med drama, lys med mørke. Men dette er også en vakker utstilling, et flyprosjekt som får oss til å undre oss over vår egen tilværelse her på jorden, og på kunstens evne til fortsatt å kunne berøre oss direkte.