Søvn

Fotografier: Regin Hjertholm

Søvnen utgjør en stor del av vårt liv og hver natt går vi inn i denne tilstanden.  Likevel, ingen som sover kan se seg selv og det er også begrenset hva vi ser av andres søvn.  Prosjektet gir tilgang til bilder av ekte søvn og lar oss studere og oppleve dette til dels skjulte allmenne.

2008    Galleri SE , Bergen
2009    Tromsø Kunstforening , Tromsø
2009    Trondhjem Kunstforening ,Trondheim
2010    Kristiansand Kunstforening , Kristiansand
2010    Vestlandsutstillingen
Innkjøpt av Trondheim kommune

Sovebildene har et stille og rent visuelt uttrykk som henleder oppmerksomheten mot søvnens kroppsspråk og hvordan vi samhandler med hverandre om natten. Det som skjer i søvne er utenfor vår kontroll. I søvnen mister man tidvis helt muskeltonus, slik at kroppen inntar særegne positurer som en aldri ser på dagtid.

For å forsterke fokus på dem som sover og gi et element av gjenkjennelse, er det valgt klassisk hvitt sengetøy uten forstyrrende farger, mønstre og motiver. Det rene sengetøyet får i tillegg en relevans når det blir til draperier med skygger og former skapt av kroppens stillinger og søvnens bevegelser. Jeg opplever at søvnens uttrykk i seg selv har en kraft og verdi som viser noe ekte menneskelig.

I sovebildene bryter en med jevne mellomrom ut av mørket og registrerer øyeblikk vi ellers sjelden kan se. Det hvite lyset viser da det hele sett ovenfra, slik at alt fra ansiktsmimikk til fine stillinger i fingrene kommer frem.

 De sovende sover alene, sammen med venner, foreldre, barn, kjærester – eller dyrene sine. De har lagt seg slik de selv ønsker, og bevegelsene deres har fått utvikle seg fritt fra de gikk til sengs og til de stod opp.

 Fra nettene er det hentet ut enkeltbilder som fungerer alene, men også serier som viser en utvikling. I videoene oppstår en søvndans skapt av alle nattens bilder i kronologisk rekkefølge.

Alle opptak er gjort i mitt atelier med de sovende på en stor madrass. Dynene er tynne slik at draperier og kroppsformer fremstår klart. Hvitt sengetøy og kameraposisjon rett ovenfra er konstant. Personene er det eneste som skifter. Det er mennesker i ekte søvn som har fokus og jeg ønsker å vise at dette i seg selv har en kraft og verdi som ikke trenger støtte av tilleggseffekter.

 I prosessen har det vært viktig å lære av det opptakene har vist og det de inneholder, da jeg ikke kunne vite dette på forhånd. Det endelige billeduttrykk og avgjørelsen om å også bruke animasjonsvideo, er sterkt påvirket av denne utforskingen.

Arbeidet springer ut av min interesse for oss mennesker med alle våre sider, et humanistisk perspektiv. Jeg er inspirert av de tusener av ulike personer jeg har møtt og fulgt i min jobb som allmennlege.

 Systematikken, katalogiseringen og forskningspreget springer ut av mine erfaringer i det naturvitenskapelige miljø. Det tilfører prosjektet et ekstra innhold og en liten lek. Jeg liker prosjekter som søker å stimulere i flere dimensjoner.

Malin Barth NoMagazine mai 2008

SOVE I LINSA                      

En åpen invitasjon til å sove over og bli fotografert sovende har resultert i en serie med bilder som kan gi assosiasjoner til hvordan det ville være å sveve rolig på en hvit sky uten å tenke på tid eller sted.

 Regin Hjertholm utforsker på kontemplativt vis mennesker sovende gjennom en hel natt i et rom med behagelig dus belysning i en romslig seng, redd i hvitt sengetøy. Alle uønskede elementer er fjernet, madrassen utfyller billedflaten og toner ut til det utflytende i de fire billedkantene. På den måten fremheves de personlige, fysiske trekk og detaljer på menneskene som sover over i Hjertholms atelier. De sovende fremstår verken som sårbare eller utlevert, men de introduseres på en følsom og tiltalendemåte. Bildene er gjort på en måte som gjør at man som tilskuer blir fasinert og stopper opp foran verkene. Det er behagelig å studere bildene og det er et inntakende univers som åpnes opp, om man bare gir bildene litt av sin tid. Det øyeblikkelig, vakre ved disse bildene finnes i deres umiddelbare appell til estetiske problemstillinger gjennom komposisjon og detaljrikdom. Avslappende nydelige positurer av armer og ben er en studie i seg selv.

 Hjertholm kultiverer portrettene på en nesten rituell fremgangsmåte. Han inviterer familie, venner og bekjente til å stille opp i prosjektet; kunne de tenke seg å la seg fotografere sovende? Dette skjer ofte først etter å tilbrakt kvelden sammen med ham selv og hans familie. Han lar det være opp til hver og en å bestemme hvem som sover side om side. Nattens ulike søvnstillinger og bevegelser får fritt spillerom.

 Det faste, fotografiske oppsettet og den strukturerte arbeidsmetoden kan sees i spennende kontrast til de attråverdige bildene av sovende mennesker. Hjertholm kombinerer ideelle, fotografiske og tekniske ferdigheter med sin ganske så unike idé om å avbilde sovende mennesker natten igjennom. Han omforvandler den gjenkjennelige, fysiske og kroppslige, dagligdagse hendelsen som det å sove er, til noe estetisk. I Hjertholms billedserie av sovende finnes klare elementer av det performative. De portretterte er vist til en seng og har fått instruks om å sove natten gjennom på et angitt og avgrenset område, med et kamera sentralt plassert over seg. Kameraet er innstilt på å ta bildene automatisk med jevne intervaller.

Andy Warhols første filmatiske verk, Sleep, hvor han har filmet sin elsker sovende i seks og en halv time i strekk, er spennende å se på i forbindelse med Hjertholms arbeider. Hjertholm filmer også nettene parallelt som han tar stillbildene. Den vakre stillstanden i verkene får en dessuten til å assosiere fritt til enkelte av arbeidene av videokunstneren Bill Viola. Fotografiene har også en referanse til den gamle tradisjonen om å fotografere de avdøde. To ulike, men verdige eksempler på dette i samtidskunsten er tyske Rudolf Schäfers serie Der Ewige Schlaf og amerikanske Andres Serranos serie The Mourge.

 Hjertholms pågående sovebildeprosjekt startet i 2005. Enkeltverkene har individuelle titler bestående av nattens dato og tid. Dette fungerer som passende titler for et slikt prosjekt som bygger på seg gjennom gjentagende registreringer av mennesker i sovende tilstand.

 Hjertholms formale og visuelle systematisering er en anerkjent måte å arbeide på innen for fototradisjonen. Hans visuelle forskning og konseptuelle vinkel til temaet, som her er å studere de sovende, kan sees i lys av den tyske tradisjon som fotografiparet Bernd og Hilla Becher har fostret frem i vår samtid. Sjangeren betegnes gjerne som Düsseldorfskolen. Fotografiene kommer i små opplag på tre størrelser, henholdsvis: 25 x 26 cm, 55 x 57 cm, 110 x 114 cm.